I skoger trollbundet av naturens vesner, bak stein og trær, i kratt og grotter
I edle tider og døde stormenns land, hvor myter ble skrevet av norrøn mann
På tåkete enger og myrer, i skumringen ved soloppgang
Man visste om dem, men så dem ei
Man kan se spor i jorden, etter åndevesenes fortryllende dans
På tåkete enger og myrer- Alfedans
Jeg undres disse tider etter at trolldommen er vekk
Jeg undres hvordan mennesket selv underla seg den sydlige tro
Alfer små i rekker går en mørk senhøst kveld
Alfer små mot enger går en mørk senhøst kveld
Dans med meg Alfedans ved gryning av en senhøst glans
Visdomstider er blitt til dumskap. Norrøn harmoni er blitt kristen idioti
Vikingtiden er vårt største tap. Guder av magi, slipp norrønmann fri
Alfer av mistikk i ring danser, men deres minne er svakt
En ny era er inntakt, men den gamle nektes å gå tapt
Fornekt og bli fanget av sykdom og dø av den, eller hyll edle tider og delta i deres
Alfedans
