Når nattens mørke siver inn over skogens tjern kan man høre Grimen stemme fela si. Og dukker man under vann kan man høre Nøkken synge melodier han lager for seg selv. Begge to er klare selv om de er vare venter de til lys har skint sin siste strek. Først då slår han strengen, Grimen spiller tegnet, alle mørkets dyr og beist kommer frem. De samler seg ved vannet, lager store sirkel, triver frem sin drikk og er klare til dans. Nøkken og Grimen står så støtt i midten. Rygg mot trygg spiller de opp til midtnatts dans. Kom mørkets frembrudd vi venter så spent, hva vil natten bringe når dagen er glemt?
Kom mørkets frembrudd vi er klare nå. Når natten er her kan vi danse oss blå. Kom mørkets time vi vill ut å fly. Vi har masse å gjør før dagen kann gry. Kom mørkets time hvor vi eier alt. Vi vill ut å herje og smelle så det smalt. Nøkken og Fossegrimen spiller opp til midnattstimen. Grimen slår på felestrenger og Nøkken syng og holder takten. Når mørket har kommet går dansen sin gang. Alle dyr og beist flyr og danser rundt livet. De håper så inderlig at natten blir lang. Festen den vil vokse til dagen skal gry. Kvernknurren spiller så fela lager røyk. Nøkken syng av full hals og tromma tar en støyt. De feirer midnatten og alt som følger med. I mørket er de fri til å rive alt ned.
Når midnattstimen slår så løper alle udyr ut herjer med de kristne og katers opp på presten. Vetter, Troll og Tusser og all slags andre vesener endevender byen og alt som i den bor. De rider over gardstun til hytter, hus og borger kravler ned i piper og smetter inn i hull. Først inne blir det ugagn, bråk og bannskap, forbannelser og ukvem, rein blasfemi. Ingen slipper unna nei alle skal få tyn. Underjordens toner lokker de ukristne. Drukkenbolter og drapsmenn, trollkjerringer og pakk, rir omkring og skråler for Oskoreia.
Oskoreia, rir omkring og skråler for Oksoreia.
