Hei og hoppsann! Det var en gang for lenge, lenge siden, østen for sol og vesten for måne. Langt uti skog ved siden av en elv, da skjedde set omtrent sånn som dette her. Kjetteren satte seg på steinen sin. Nei har du sett hva ungdommen holder på med. Hvem skulle ha trodd at det kristne ville bli. Har du sett dem? De tråkker rundt med kors på halsen også ber de ut i løseste luften, farr! Kjetteren sitter og spikker på kvist, han tenker på fremtiden den kommer jo slentrende sikkert og visst, han vil ikke ha kristne iden. De skamlegger alt som er moro og gøy, sånne strømmninger ville han ikke se. De flyr rundt med urgammalt tøys sprøyt og vas, ja frysja meg som han misliker. Strømninger, han hater de. Han hater kristne strømninger.
Kjettaren står opp å kikke seg rundt, han kan lukte kristenmann. Det koker i sinnet og bobler i bein, og hånda blir fattig på blod. Sint som en stut slår han stampen i bakken og kauke et jegerbrøl. Så blir han stille og sniker seg rundt og snuse etter kristenmannsblod. En etter en, jakter han ned kristne, sulten kan ikke visne. En etter en, skal han kvele strømmen, knuse Gude drømmen, demme opp for disse. Strømninger, han hater de. Han hater kristne strømninger. Hei tjo og hoppsann kjetteren er lei. Det verste han vet er når kristne er på vei. Hei tjo og hoppsann kjetteren er sur. Det verste han vet er når kristne er på tur. Ja men vil det faen meg ingen ende ta. Kjetteren brøle ut for han er ikke glad.
Det tyter inn fra alle kanter igjennom hver minste sprekk. Kjetteren finne fram øks og sprade han vil ha de kristne vekk. Men strømmen er sterk og den tar ikke slutt han begynte å bli fortvilt. Heldigvis får han en glitter idé og begynne å bygga en demning for. Strømninger, han hater de. Han hater kristne strømninger.
