Vandrende, alene.
Herre over egen skjebne.
Fortsatt kun for noen,
simpelten en brikke plassert i live
for ĺ flyttes.
Akk sĺ snevre grenser,
usřmmelig ĺ třye.
"Sannheten" florerer der,
bak fasadens murer.
Tabu's palasser,
skriker etter sjeler.
Arvede normer, altsĺ plagiat!
Hvem bygde sĺ en sĺdan bremsekloss
pĺ "vĺr" klode?
Hvem forpurret individ?
Hvem kalket sine vegger
og kalte dem for rene?
Prikker pĺ en mĺne,
ubetydelig luft!
Men svarene det har de,
plantet godt i hug.
Tappet for evulosjon,
som en elv av olje...
Substans av fortid.
Slikt ett lite univers.
Slik en praktisk fabrikert tilvćrelse.
Slikt et falmet paradoks.
Og for dette skal man strebe!?!
