Lysets flukt er mørkets komme,
Dag er atter sporløst omme.
Skikkelser i stille ferdsel,
Nattemørket fylt av redsel.
Forskremt i angst og nattevåke,
Himmelgløden kvalt i hjel.
Kvalmende og lummer tåke
Knuger en villfaren sjel.
Noe som jager deg finner ditt gjemme,
Favner deg stødig i tunge tak.
Noe vil lamme deg, plage, forskremme.
Innhyllet, hvitblek i nattesvart drag.
Forfulgt til det siste, fortæret til mold.
Tiden er beksvart, jorden er kold.
Noe har sikret din endelighet,
Omsluttet den i uendelighet.
