I endeløse tider forlatt, har jeg dvelt i sorg
Men i denne siste natt, reises tidnes borg
Kaster en mørk skygge over det triste land
En kald og hatefull uhygge faller ned i Kristus favn
Jeg åpner mine øyne, ser en verden som venter
Som venter på meg den mektige kjemper
I drepende stillhet sitter, mitt sinn er hatsk, minn sjel er bitter
Jeg lukker mine øyne
Åpenbaringens natt skal komme, når de kristne skal falle
Deres tid er omme, når Helheim skal kalle
Jeg skal knuse kristen tro, jeg skal trosse gud
Jeg skal forpeste lysets bro, for jeg er gudenes sendebud
Jeg sitter i Bond, ved maktenes dom, opprettholder av verdens ordning,
ved det hedenske hordes Ting
Jeg kommer kledd i pestens sorte, dødsgaldreren av åpenbaringens natt
Når skyene setter sprekker er jeg borte, og guds flokk med døden dratt
Et siste pust av dødens vind forsvinner, utslettet alt av en nå glemt fortid
Intet er tilbake av falske minner
Den norrøne stolthet er endelig befridd
