I Stille færdes jeg
 hen fra Alfarvei
 opp mod Jokumsol

 Af Byrden vældes jeg
 Tankerne knuger mig
 Der synes langt til Jokumsol

 Alt mit Vonde glemmer jeg
 bi Lysskapet fremfor mig,
 der blusser i Jokumsol

 Elvehesten fore mig
 i Prunken hin viser sig
 saa stolt i Jokumsol

 Hvis Varskrig lokker mig
 og fører mig indtil sig
 given hen i Jokumsol

 Levnet blaaner bagom mig
 ei længer tynges jeg
 saa skønt i Jokumsol

 Dansense ledes jeg
 idet Nøkken toner Vei
 given efter i Jokumsol

 I Tiernet svinder jeg
 mod Mulmet under mig
 saa koldt i Jokumsol