Jeg veit jeg prater mye om folk som har dødd, folk som har lidd
Folk som sitter inne er blant folk som er mitt
Jeg tenker jævla mye på Lanti, det er storebroren min
En narkoman, det er fakta faen, men det er bare sånn det har blitt
Det er jævla trist, er hypp på å ringe'n, men får det ikke til
For han lovte meg å chille'n, men han får det ikke til
Si hva du vil, han er faen meg rå, men på et skråere vis
Er våres liv, på en måte overlevelses instinkt
Det går fint, det er fortsatt håp, bare se på hva vi fikk til
Du kan le og, men brusjan, kan du stå opp er du snill?
Elsker deg så fucking mye, får gåsehud og shit
Vi [?], men brusjan vit jeg går bak dine skritt

Det er ikke bare, bare og si
Nei, det er vanskelig å si
Hvis du bare gir meg sjansen, så setter jeg meg fri
Gi på, gi på, gi på
Bare si're som det er, før mitt hjerte sier stopp

Jeg er han som snakker nok til å slippe å snakke
Jeg er han som trapper opp, men lever livet nede på bakken
Men hvem er jeg? En sønn av soldat
Mamma kom ut av buret bare dager før jeg ble født
Mamma, hvordan har du det?
Du ga meg alt du aldri eide
Du ofra lykken din for min så du kunne se meg seire
Du ga meg liv, du var og er mitt alt, alltid I mitt hjerte
Og når jeg ser hvor vondt du har det, føler jeg din smerte
Med piller strødd på teppet, jeg vi'kke åpne sår
Men du lå på gølvet og kun'ke gå når jeg var åtte år
Skjedde for ofte for å nevne
Og jeg tenker faen meg mer på pappa nå enn da han levde

Det er ikke bare, bare og si
Nei, det er vanskelig å si
Hvis du bare gir meg sjansen, så setter jeg meg fri
Gi på, gi på, gi på
Bare si're som det er, før mitt hjerte sier stopp

Sønnen levde hardt, faren levde vått
Han sa det var for seint, han sa ha det for godt
Han leita etter svaret I bunnen av en flaske
Men den maska falt kjapt, flaska sjakk matt
E har sett det før, det e'kje noe nytt
En ganske ung mann men han er ganske slitt
Stolt av hva han vil, være mann, få det til
Kan ikje bere mere enn det han vil
Kan ikje se det mere når han vil
Isolert mann, en som øl
Han er en kar oppi hjørnet med et ensomt gulv
Minner om dongeri '68 sommerli
Drikker 40 for å gjøre det overkommelig
Men e kunne ikje gjort det uten de
For uten alle tinga du har gjort for me, ut av me
E et resultat av det
Noen pratmakere hater men jeg er glad I de

Det er ikke bare, bare og si
Nei, det er vanskelig å si
Hvis du bare gir meg sjansen, så setter jeg meg fri
Gi på, gi på, gi på
Bare si're som det er, før mitt hjerte sier stopp