Det var en ung kvinne, faen meg nitten år eller noe sånt
Som kom til Norge den første dag’n snøen falt
Hun åpna hånda si og sa ”God morgen” til snøkrystallen
Hun sa ”Jeg er fra et varmt sted som heter Sør-Afrika”
Hadde aldri stått på ski, men villig til å prøve så klart
For landet hun er rømmet fra var ødelagt
Det va’kke spøk, alt for mange barn dør I kamp
Men her blir tårene mine fryst og det er mørkt når det er dag
Det var sprøtt, dro til Vinstra og møtte et par
Som var så fine og til mamma'n min inn og lagde mat
Og lo og sa ”zanne lenn her kan du bo”
”På en måte har du fått en ny far og mor”
liksom, e’kke det rart, man skulle trudd
Men husk kjærligheten gror overalt på kloden
Og de mener ikke no’ vondt, har bare aldri sett en sort kvinne
Ikke gråt lille venn, legg deg ned og bli liggende
Nå vil nordlyset
Vi er jo nordover
Jeg min mor lyse, sollyset, ho fryser
Og går uten sko, nysnø
Men følger nordlyset
Det var en lang vei med landevei og kald stein
Hun fant meg og lærte meg om nordlyset
For livet er min reise og stjernen er min GPS
Men jeg holder meg til pila, den går opp så går til nord fra vest
Du vet du har vært for lenge her når solen blir stress
Jeg har videreført et liv, fikk et barn
Ikke en dag går forbi meg uten smil, ikke en dag
På tide å videreføre denne visdom til han
Finn ditt lys, alltid følg den, når I tvil se på far
For du er lyset, og lyset er deg
Og jeg sverger, Noah, følg den, den vil vise vei
Og når du minst forventer lyset vil den vise seg
Så la han vise seg og la han vise vei
Nå vil nordlyset
Vi er jo nordover
Det gjør så vondt å se når du griner
Det blir bedre når du tror på det
Sett deg fri, for mye lidelse
Fri, vi gir det
Det gjør vondt å se når du griner
Det blir bedre
Har du tro på det?
Sett det fri
For mye lidelse
Fri, I live
Nå vil nordlyset
Vi er jo nordover
